En gang for lenge siden, da landskapet lå åpent helt fra gården og inn til fjellet, satte Knut fra seg hestesleden under denne enorme stenen.
Generations ago a man named Knut drove this sledge to it's final resting place under this huge boulder beneath the mountain.
Hvorfor han ikke hentet den igjen er det ingen som vet, men stående ble den, i flere generasjoner, helt til gjengroingen hadde skjult den helt.
Why he never retreived it is a small mystery, so here it stands. The landscape once kept open by grazing animals, has grown over and hidden it completely.
Nå er den for skjør til å flyttes og må få bli på sitt siste hvilested. Et lite mysterium.
(Noen som vet hva dette kan være?)
Mannen kan huske han fant den en gang som liten gutt, så ble den glemt igjen. I helgen fant han den igjen.
My husband found it as a small boy and then forgot it again. Almost forty years later he stumbled across it again while cutting wood.
Slik så det nok ikke ut da Knut kjørte sleden opp hit.
Gammelt beitelandskap, tidligere helt åpent.
Overgrown landscape, nolonger open fields and slopes.
Changing times.
Pam xx
