Jeg trives best på landet.
På syttitallet, da jeg vokste opp på en gammel gård og tok alt som en selvfølge, forstod jeg ikke hvor viktig landlivet egentlig er for meg. På nittitallet flyttet jeg til byen og la landlivet bak meg. Bylivet og siden byggefeltlivet skulle vare i nesten 20 år før jeg kom meg tilbake på landet. Her hører jeg nemlig til!
Grusveier,
markblomster i veikanten,
stillhet,
blikktak er tillatt - for de som måtte ønske det,
naboen bryr seg ikke om du har større/mindre grill - han kan ikke se den likevel (uten kikkert),
hekken kan bli så høy den bare vil,
skogen ligger rett utenfor stuedøra,
dyr,
låvesvaler,
man kan spenne på seg skiene rett utenfor stuedøra,
bade i vannet rett nedforbi huset,
båten ligger klar og venter få meter unna,
fiskestanga ligger klar,
tempoet er roligere takket være omgivelsene,
og mer,
mye mer.
Her hører jeg til.
I belong in the Country.
During the seventies, growing up on a farm, I didn`t realize how much Countrylife meant to me. In the mid ninties I left for the city and a busier lifestyle. It took me almost 20 years to return to the country. I love the countryside.
A slower life due much to the surroundings.
Animals,
homegrown food,
the boat on the water only a few steps away,
fishing,
swimming close to the house,
putting my skis on right outside my doorstep,
wild flowers at the roadside,
dirtroads,
swallows,
and more,
much more.
I belong in the country.
Schools have broken up and the Summer holidays have officially begun. Four children are sleeping in and enjoying freedom for two whole months. Hubby has taken next week off and that will be a treat.
A warm welcome to new follower
and a very happy weekend to everyone
in the City
or in the Country.
blessings Pam
Riktig god helg til alle, i byen og på landet. Skolefri og late dager for alle fire barna, travle dager for mor :) God sommer!
klem Pam