Utedassens fall

 For 50 år siden raste utedoen ute i løa sammen. Utedoen lå i andre etage, så det var et velsigna hell at ingen satt med buksen nede da katastrofen inntraff og hele dassen raste ned i møkkakjelleren. Av en eller annen merkelig grunn (eller kanskje fordi svigerfar ALDRI kaster NOE) ble dassdøra spart og gjemt bort i en krok på løa.

Så bygde vi hønsegård da, 50 år senere, mannen min og jeg. Funnet av den gamle "skatten" skal mannen ha æren for, han er blitt vel så god på skattejakt som jeg med årene...herr og fru Skrotnisse ;D

Fint og praktisk ble det nå i allefall, og hønene er fornøyd de med. Det er ikke fritt for at tankene streifer både hemorrider og forstoppelse hver gang jeg forer hønene, men et visst historisk sus må man regne med, når man tar i bruk gamle ting... ;D

Ha en flott dag!